Hvor er det blitt av dugnadsånden???

Puh, endelig er helga over og jeg kan trøtt og sliten ta fatt på en ny arbeidsuke. 80 prosent jobb, 100 prosent studie, mann, barn og hus, ja, hverdagen ER hektisk. Jeg er litt ufrivillig dratt inn i arrangementet Gymnastikkfestival for barn og unge (turnstevnet) i Telemark denne våren. Jeg kan trygt si at jeg IKKE hadde tid til dette, men for at mine barn skal ha et turntilbud resten av året, må jeg også bidra. 900 turnere var ventet til Langesund denne helgen, og mitt ansvar var kioskdrift. Trodde ikke det skulle by på de helt store utfordringene (har tross alt bred erfaring med butikkdrift), men denne gangen tok jeg skammelig feil. Mitt inni mappeinnleveringer, eksamenslesing, retting av stiler osv. startet jakten på frivillige foreldre til å ta en liten kioskvakt. Brev ble sendt ut før påske, og stor var overraskelsen da 80 prosent av kioskvaktene ikke hadde anledning til å stille av ymse grunner. Du vet, jeg har jobb og familie, jeg, var et hyppig argument. Stakkars deg, tenkte jeg i mitt stille sinn. Hvor er det blitt av dugnadsånden? Tror du jeg synes det er spesielt gøy å bruke den tida jeg egentlig ikke har på å høre andres mer eller mindre gode unnskyldninger? Nei, men jeg sitter igjen, forundret over alle de foreldrene som ikke stiller opp og jobber gratis et par timer en helg, og tenker: Hva lærer vi egentlig barna våre? Er det ikke godt for barna å se at vi voksne engasjerer oss i deres interesser? Legger vi ikke grunnlaget for barnas framtidige verdier nå? Bør vi ikke vise dem og samtidig lære dem om hjelpsomhet, ansvar og engasjement?
Turnstevnet ble en flott opplevelse for de over 900 barn og ungdom som deltok. De frivillige voksne som var med på å bidra til dette vellykkede arrangementet, fortjener en stor TAKK.
Selv sitter jeg igjen, sliten, men med god sannvittighet. Hele familien var i sving denne helga, kontakten med barnas venner opprettholdes og styrkes, og ikke minst jeg har fått vist mine barn at jeg er interessert i deres hobbyer, interessert i deres venner og interessert i å være en aktiv del av deres liv.
Tusen, tusen takk til dere som tok dere tid til å stille på kioskvakt denne helga. Dere gjorde alle en fantastisk jobb og uten dere hadde ikke Turnstevnet blitt en så positiv opplevelse for de nesten tusen barna fra hele Telemark som koste seg i Langesund denne helga. Tusen takk for deres positivitet og engasjement, vi treffes nok igjen på dugnad skal du se;-)

Twitter og kjendiser

Var i butikken på onsdag og der, på forsiden av VG, lyste overskriften om en ny nettfarsott mot meg. Kjendisene har begynt å benytte nettsamfunnet Twitter. Siden jeg tenker på nettsamfunn dag og natt for tiden, grep jeg avisa og dro hjem for å lese. Ganske overraskende oppdaget jeg at profilerte personer som Jens Stoltenberg, Arne Hjeltnes og Petter Stordalen er bitt av ”Twitter- basillen”. Hva er så Twitter? Twitter er et forholdsvis nytt nettsamfunn med historie tilbake til 2006. Twitter går ut på at folk legger ut meldinger om seg selv og er som andre nettsamfunn avhengig av brukernes aktivitet for å opprettholdes. I utgangspunktet har alle som ønsker det tilgang til å lese meldingene hvis da ikke eieren har begrenset sin ”profil”. Noe av det som gjør Twitter til et genialt nettsamfunn er muligheten en har til å oppdatere ved hjelp av både datamaskin og mobiltelefon. Det som allikevel overasket meg var at kjendiser som ikke liker blader som Se&Hør eksponerer seg selv på denne måten. Som det står i avisartikkelen ” kjendisene får full kontroll over sin egen merkevare ved at de selv velger hva som legges ut.” Men her datt jeg ut. Bygger man merkevare ved å fortelle andre at man skal til tannlegen? Ønsker de publisitet og oppmerksomhet, eller ikke? Tror de at de selv til enhver tid kan kontrollere hva media skriver? Gir de ”sladrebladene” enda mer å skrive om? Ønsker de mer oppmerksomhet? Jeg bare undrer…

Hva er Web 2.0

Vår digitale hverdag er i en enorm utvikling og det oppstår stadig nye begrep vi må forholde oss til. Web 2.0 er kanskje ikke et nytt begrep for alle, men det var det for meg da jeg fikk det presentert i IKT studiene. Web 2.0 er en fellesbetegnelse for interaktive nettjenester eller nettsamfunn hvor man er avhengig av aktive deltagere for videre utvikling og vekst. Det som er grunnprinsippet i Web 2.0 er at all kommunikasjon foregår på Internett, uansett om det er åpne eller lukkede forum. Hva slags kjente nettsamfunn tilhører så fellesbetegnelsen Web 2.0? Jeg skal prøve meg på en forklaring. Web 2.0 består blant annet av kjente nettsamfunn som Facebook, Nettby, blogg, Wiki og YouTube. Facebook og Nettby er eksempler på sosiale nettverk som tilhører denne gruppen, mens blogg er en oppdatert nettside hvor eieren bestemmer innholdet og deler tanker og meninger med leseren. I en blogg kan man også kommentere andres innlegg, noe som kan føre til spennende meningsutveksling. Wiki er en samling leksikalske fakta hvor alle kan bidra med sin kunnskap for så å dele den med andre. Wikipedia er kanskje den mest kjente wikien i dag. YouTube er et kjent nettsamfunn for de fleste av oss. Her kan hvem som helst filme, laste opp og publisere eget arbeid. Siden grunntanken i Web 2.0 er deling og samarbeid mellom brukerne er det lett å forstå at YouTube går under fellesbetegnelsen Web 2.0, i likhet med alle de andre nettsamfunnene jeg har nevnt. 99 % av alle unge bruker Internett daglig og like mange har det tilgjengelig enten hjemme eller på skolen. Burde vi som lærere benytte oss av denne unike muligheten? Jeg tror uansett om vi vil bruke dette aktivt i hverdagen eller ikke så er det nyttig å ha kjennskap til hvilke muligheter som finnes der ute. Jeg tror at man kan benytte eksempelvis blogg som en god læringsarena i dagens skole. Hvor realistisk det er at elevene skal kunne behandle hver sin blogg kommer naturligvis an på klassetrinn og alder. Som lærer i norsk og samfunnsfag ser jeg positivt på å benytte blogg i forhold til tekstskapning, analyser, oppgaveskriving, presentasjon av prosjektoppgaver og ikke minst for å delta i samfunnsdebatten, noe som etter min mening er viktig. Skal dette fungere optimalt så alle elevene får utbytte av det bør alle elevene ha hver sin blogg. En personlig blogg passer nok best for elever i ungdomsskolen eller i den videregående skolen. Det som blir lagt ut i en blogg vil være offentlig for alle interesserte og det kan igjen føre til at man er kritisk til hva man skriver og hvordan man formulerer seg. Er man ikke sine egne meninger og sitt eget arbeid bevisst vil jeg tro at det fort endrer seg. Publisitet er kanskje litt skummelt men allikevel lærerikt og nyttig hvis man gjør det på en ordentlig måte. Jeg tror derfor at mange vil legge ekstra arbeid i oppgaver som blir publisert nettopp på grunn av den makten Internett har i dag. Vi må allikevel ikke glemme at Internett er en åpen arena på godt og vondt. Nettmobbing er et velkjent fenomen, og kan utvikles å bli sterkere ved publisering av eget arbeid. Elever kan følge hverandres blogger og kommentere disse på en god men også en dårlig måte. I dette arbeidet er det derfor viktig å ha fokus på nettvett samt å vise respekt for andre menneskers synspunkt og holdninger. Det jeg er mest skeptisk til ved å publisere elvers arbeid er kvaliteten på arbeidet og nettopp om det er elevens eget arbeid som blir publisert. Juks og kopiering vil naturligvis alltid forekomme i skolen men det jeg spør meg om er om det vil bli lettere hvis det ligger mer tilgjengelig materiell der ute… Hvis man ser for seg en klasseblogg kan denne opprettes helt fra første klasse i barneskolen. Klassebloggen kan brukes som en dagbok lagd av og med barna. Foreldre, barn, besteforeldre og andre interesserte kan følge med på denne bloggen. En slik klasseblogg tror jeg vil spare læreren for mye arbeid i forhold til informasjon rettet mot hjemmene og man får dokumentert mye arbeid. Samtidig tror jeg det vil gi elevene en høyere kompetanse og en større bevisstgjøring innenfor IKT- faget. IKT er kommet inn i læreplanene som den femte grunnleggende ferdighet og jeg tror mange sliter med å oppfylle alle kravene til IKT i skolen. Blogg er en spennende og lærerik måte å bli kjent med digitalt verktøy på og jeg tror det vil være overkommelig for de fleste lærere å gjennomføre et slikt prosjekt. Jeg synes arbeid over landegrenser er spennende og tenker meg også en mulighet ved å ha en vennskapsklasse i et annet skandinavisk land man kan følge og holde kontakt med ved hjelp av blogg. Disse mulighetene har man ikke i lukkede LMS som Fronter. Fronter er en fin arbeidsplattform men den er lukket og begrenser seg dermed kun til medlemmene av gruppa. Muligheten til å ha lukkede forum kan også være nødvendig men jeg ser ingen betenkeligheter ved å jobbe både i Fronter og med andre nettsamfunn samtidig. I Fronter kan man fortsatt legge ut beskjeder og karakterer selv om man for eksempel benytter blogg til publisering og annet praktisk arbeid. Fordelen med et åpent nettsamfunn framfor et lukket er muligheten for å dele informasjon med andre. Informasjonsdeling er nyttig og lærerikt og det er lærerikt å finne samt og bearbeide informasjon. Selv om jeg nå først og fremst har tatt for meg blogg betyr ikke det at man ikke kan benytte nettsamfunn som Facebook på samme måte. Jeg personlig vil foretrekke blogg framfor Facebook nettopp av den grunn at skal man først publisere eget arbeid på nett bør det være åpent for alle. Gjør man ikke det kan man etter min mening fortsette å jobbe i Fronter framfor å møte de samme medlemmene på Facebook. Uansett, det viktigste er at vi viser elevene våre at vi er med i den digitale utviklingen og at vi er interessert i å møte dem på deres arena. Internett er en del av de unges og vår hverdag og vi bør benytte deres kompetanse på dette feltet samtidig som vi kan bevisstgjøre og lære dem å bruke internett på en god og fornuftig måte.